-
1 incidence
subst. \/ˈɪnsɪd(ə)ns\/1) forekomst, utbredelse, omfang, hyppighet, frekvens2) fordeling• what do you think of the incidence of the tax?3) virkning4) ( fysikk) innfallsvinkel• he considered the incidence of a ray of light upon the surface of the paintingangle of incidence ( fysikk) innfallsvinkelthe incident of taxation forklaring: den måten skattebyrdene er fordelt påline of incidence ( fysikk) innfallslinjebe of varied incidence stille seg uliktplane of incidence ( fysikk) innfallsplan -
2 physique
fi'zi:k(the structure of a person's body: He has a poor/powerful physique.) kroppsbygning, styrke, fysikkfysikksubst. \/fɪˈziːk\/fysikk, kroppsbygning -
3 centre
'sentə 1. noun1) (the middle point, or middle of anything; the point or area farthest from the edge: the centre of a circle; the city centre.) midte, midtpunkt, sentrum2) (a place having, or designed for, a particular activity, interest etc: a centre of industry; a shopping-centre; a sports-centre.) senter3) (the main point (of interest etc): the centre of attention.) midtpunkt, sentrum2. verb1) (to place, or to be, at the centre.) sentrere, sette i midten2) ((with on) to concentrate round: Her plans always centre on her child.) samle seg om, konsentrere seg om, dreie seg omsentrumIsubst. \/ˈsentə\/ eller center1) sentrum, senter, midtpunkt2) senter3) ( overført) sentrum, senter, midtpunkt, midte4) ( sport) sentring5) ( arkitektur) stillas6) ( telekommunikasjon) sentral7) ( i sjokolade e.l.) fyllkonfekt, fylt sjokoladearts centre kunstmuseum, kunstsenterat the centre i sentrum, i midten, på midtenbusiness and shopping centre forretningssenter, butikkssentercentre of attraction eller centre of attention begivenhetenes sentrum, begivenhetenes midtpunkt, hovedattraksjon, trekkplastercentre of buoyancy ( fysikk) oppdriftssentrum, deplasementstyngdepunktcentre of floatation flytesentrum (tyngdepunktet på flytende kropp)centre of mass ( fysikk) massesentrumthe centre of things begivenhetenes sentrum, der det skjercentre parting midtskillcentre seat ( teater e.l.) forklaring: plass midt på raden (i parkett)IIverb \/ˈsentə\/1) forene i et midtpunkt, samle i et midtpunkt2) finne midtpunktet, sentrere3) konsentrere, fokusere, samle4) ( sport) sentre5) ha sitt midtpunkt (i), ha som midtpunkt, ha som senter, samle seg (rundt), konsentreres (om)6) danne midtpunkt i, være plassert midt i, være plassert midt på7) plassere midt på, plassere midt icentred on samle seg om, konsentrere seg om -
4 physics
'fiziks(the study of natural phenomena such as heat, light, sound, electricity, magnetism etc but not usually chemistry or biology: Physics is his main subject at university.) fysikkfysikksubst. \/ˈfɪzɪks\/( tar verb i entall) fysikk (som vitenskap) -
5 X-ray
noun ((the process of taking) a photograph using X-rays: I'm going to hospital for an X-ray; We'll take an X-ray of your chest; ( also adjective) an X-ray photograph.) røntgenbilderøntgenIsubst. \/ˈeksreɪ\/ (fysikk, medisin)1) røntgenstråle2) røntgenapparat3) ( også X-ray examination) røntgenundersøkelse4) ( også X-ray photograph) røntgenbilde5) ( også X-ray therapy) røntgenbehandlingX-ray emanation ( fysikk) røntgenstrålingIIverb \/ˈeksreɪ\/ (fysikk, medisin)1) røntgenfotografere, gjennomlyse2) røntgenbehandle -
6 capacity
kə'pæsətiplural - capacities; noun1) (ability to hold, contain etc: This tank has a capacity of 300 gallons.) rominnhold, volum, kapasitet2) (ability: his capacity for remembering facts.) kapasitet, evne3) (position: in his capacity as a leader.) stilling, egenskap; i embets medførkapasitetIsubst. \/kəˈpæsətɪ\/1) kapasitet2) kapasitet, plass, volum (fysikk), rom (fysikk)3) fatteevne4) ( jus) kompetanse, rettskapasitet5) egenskap, stilling• in my capacity of...i min stilling som...6) evne, mulighetcarrying capacity bærekraftfilled to capacity full til randen, fullsattlegal capacity ( jus) rettsevnemeasure of capacity rommålwork to capacity arbeide for fulltIIadj. \/kəˈpæsətɪ\/fullsatt, full-, topp- -
7 caustic
'ko:stik1) (burning by chemical action: caustic soda.) etsende, kaustisk2) ((of remarks) bitter or sarcastic: caustic comments.) bitende, sarkastisk•Isubst. \/ˈkɔːstɪk\/, \/ˈkɒstɪk\/1) etsende middel2) ( medisin) kaustikum3) ( fysikk) kaustisk kurve, kaustisk flateIIadj. \/ˈkɔːstɪk\/, \/ˈkɒstɪk\/1) ( kjemi) etsende, kaustisk2) ( overført) skarp, sarkastisk, giftig3) ( fysikk) kaustiskcaustic soda kaustisk soda, lut, natriumhydroksid -
8 conductor
1) (a thing that conducts heat or electricity: Copper is a good conductor of heat.) varmeleder2) (a director of an orchestra, choir etc.) dirigent3) ((feminine conductress) a person who collects fares on a bus etc: a bus conductor.) billettør, konduktør4) ((American) a guard on a train.) konduktørsjåførsubst. \/kənˈdʌktə\/1) leder (for bedrift e.l.)2) ledsager3) ( musikk) dirigent4) (på buss eller sporvogn, amer. også på tog) konduktør5) (amer.) togfører6) ( fysikk) leder, konduktor7) (fysikk, også lightning conductor) lynavleder8) (amer.) avløpsrør -
9 corpuscle
-
10 equivalent
i'kwivələnt 1. adjective(equal in value, power, meaning etc: A metre is not quite equivalent to a yard; Would you say that `bravery' and `courage' are exactly equivalent?) tilsvarende, ekvivalent2. noun(something or someone that is equivalent to something or someone else: This word has no equivalent in French.) motstykke, noe tilsvarendelik--------likeIsubst. \/ɪˈkwɪvələnt\/1) ekvivalent, det å være ekvivalent, likeverdighet2) motstykke, noe som er tilsvarende3) (fysikk, kjemi, elektronikk) ekvivalentthe equivalent of som svarer til, som tilsvarer, som oppveierequivalent weight ( kjemi) gramekvivalentIIadj. \/ɪˈkwɪvələnt\/1) tilsvarende, som svarer til, ekvivalent2) (fysikk, kjemi, matematikk) ekvivalentequivalent to (som) svarer til, tilsvarende, ensbetydende medmotstykke til -
11 frequency
plural - frequencies; noun1) (the state of happening often: The frequency of her visits surprised him.) hyppighet, hyppig forekomst2) ((in electricity, radio etc) the number of waves, vibrations etc per second: At what frequency does the sound occur?) frekvens, svingningstall3) (a set wavelength on which radio stations regularly broadcast: I regularly listen to this frequency in order to hear my favourite music.) frekvensfrekvenssubst. \/ˈfriːkwənsɪ\/1) ( også fysikk) frekvens2) hyppighet3) hyppig forekomst4) tallrikhet5) ( om puls e.l.) hastighet6) ( også fysikk) svingningstall -
12 inclinometer
subst. \/ˌɪnklɪˈnɒmɪtə\/ eller dip circle1) ( fysikk) inklinometer, inklinatorium2) ( fysikk) inklinasjonsnål3) ( geologi) klinometer, hellingsmåler4) ( sjøfart) krengningsmåler -
13 laminar
adj. \/ˈlæmɪnə\/1) lagdelt, skivete, lamellær, laminær2) ( fysikk) laminær3) ( botanikk) bladformetlaminar flow ( fysikk) laminærstrømning -
14 latent
'leitənt(hidden or undeveloped, but capable of being developed: a latent talent for music.) skjult, latentlatentadj. \/ˈleɪt(ə)nt\/1) ( også overført) latent, skjult2) ( fysikk) latent, bundet, potensiell3) ( jus) skjult4) ( medisin) latent, skjult, hvilendelatent heat ( fysikk) bundet varme, latent varme -
15 mechanical
1) (having to do with machines: mechanical engineering.) maskin-, mekanisk2) (worked or done by machinery: a mechanical sweeper.) mekanisk; automatisk3) (done etc without thinking, from force of habit: a mechanical action.) mekanisk, uinspirertmekaniskIsubst. \/məˈkænɪk(ə)l\/1) (gammeldags, ofte i flertall) kroppsarbeider (med allusjon til Shakespears A Midsummernight's Dream)2) ( typografi) paste-upmechanicals ( særlig i bilmotor) maskindeleneIIadj. \/məˈkænɪk(ə)l\/ eller mechanic1) mekanisk2) maskin-, maskinell, maskinmessig, teknisk3) automatisk4) (overført, om person eller handling) mekanisk, ubevisst, vilkårlig5) (overført, om person eller handling) automatisk, vanemessig, rutinemessig, uoriginal6) ( gammeldags) håndverkmessig, som har med kroppsarbeid å gjøre7) ( filosofi) mekaniskmechanical transport mekanisk transport, motortransport -
16 molar
'məulə(a back tooth which is used for grinding food.) jekseljekselIsubst. \/ˈməʊlə\/molar, jeksel, kinntannmolar tooth ( også) jekselIIadj. \/ˈməʊlə\/1) ( fysikk) masse-2) ( kjemi) -molar3) (fysikk, kjemi) som gjelder mol (kjemisk måleenhet) -
17 moment
'məumənt1) (a very short space of time: I'll be ready in a moment; after a few moments' silence.) øyeblikk2) (a particular point in time: At that moment, the telephone rang.) øyeblikk•- momentarily
- momentous
- momentously
- at the moment
- the moment that
- the momentsubst. \/ˈməʊmənt\/1) øyeblikk, (liten) stund• in a moment!2) betydning, viktighetmenn av betydning\/betydningsfulle menn3) ( fysikk) moment4) ( spesielt filosofi) moment, bestanddel, elementat a moment's notice når som helst, på kort varselat any moment når som helst, hvert øyeblikk (som helst)at that very moment i (selv)samme øyeblikk, akkurat daat the last moment i siste øyeblikkat the moment for øyeblikket, nå i (det) øyeblikket, akkurat i øyeblikket, akkurat daat the present moment for øyeblikket, nåat the same moment i samme øyeblikk, samtidigfor a moment for et øyeblikk, for en liten stundfrom the (very) first moment fra (aller) første stund, (helt) fra starten avfor the moment for øyeblikket, for tidenin a moment straks, om et øyeblikk i løpet av et øyeblikk, på et øyeblikkin a moment of i et innfall avin a weak moment i et svakt øyeblikkin one's sane moments i ens lyse stunderlive for the moment leve i nuetthe man of the moment dagens mannthe (right) moment det rette\/riktige øyeblikkthe (very) moment straks, med det samme, i samme øyeblikk somthe moment of truth sannhetens øyeblikknot for a moment! ( også) aldri i livet!one moment eller half a moment eller wait a moment eller just a moment et øyeblikk bare, et lite øyeblikk, vent littthe passing moment det flyktige minuttet\/øyeblikketthis moment øyeblikkelig, på flekken, med én gang for et øyeblikk siden, akkurat nåtorsion(al) moment ( fysikk) torsjonsmoment, vridningsmomentto the moment på minuttet, på sekundet, punktlig, presis -
18 phase
feiz1) (a stage in the development of something: We are entering a new phase in the war.) stadium, fase2) (one in a series of regular changes in the shape or appearance of something (especially the moon or a planet): the phases of the moon.) fase; skiftefaseIsubst. \/feɪz\/1) (også fysikk, kjemi, teknikk eller astronomi) fase2) tidsavsnitt, stadium, periodein phase synkronisertout of phase usynkronisertIIverb \/feɪz\/1) dele inn (i faser), utføre i faser\/trinn, innføre i etapper2) synkronisere (også fysikk), bringe i overensstemmelse, anpassephase in gradvis innføre, innføre i etapperphase out gradvis avvikle, gradvis fjerne, gradvis reduserephase out of something gradvis trekke seg ut av noe -
19 precipitate
pri'sipiteit(the substance that settles at the bottom of a liquid.) bunnfallpåskynde--------styrteIsubst. \/prɪˈsɪpɪtət\/, \/prɪˈsɪpɪeɪt\/1) ( kjemi) utfelling, presipitat, bunnfall2) ( fysikk) kondensatIIverb \/prɪˈsɪpɪteɪt\/1) styrte\/slynge ned2) ( overført) styrte3) påskynde, plutselig fremkalle, fremskynde4) skynde seg, forhaste seg, styrte, falle, kaste seg hodekulls (ned)5) ( kjemi) felle(s) ut, bunnfelle(s), utskille(s)6) ( fysikk) kondensere(s)IIIadj. \/prɪˈsɪpɪtət\/ eller precipitant1) hodekulls, plutselig, brå, hastig2) overilt, forhastet, ubesindig, uoverveid3) med hodet først -
20 stray
strei 1. verb(to wander, especially from the right path, place etc: The shepherd went to search for some sheep that had strayed; to stray from the point.) komme på avveier2. noun(a cat, dog etc that has strayed and has no home.) herreløst dyr3. adjective1) (wandering or lost: stray cats and dogs.) omstreifende, herreløs2) (occasional, or not part of a general group or tendency: The sky was clear except for one or two stray clouds.) spredt, tilfeldigbortkommenIsubst. \/streɪ\/1) herreløst dyr2) hjemløst barnwaifs and strays hjemløse og omflakkende barn løse eksistenserIIverb \/streɪ\/1) streife omkring, flakke omkring2) forville seg, gå seg vill, gå seg bort, komme på avveier3) ( overført) gli, vandre4) være utrostray from komme bort frastray from the point havne på viddene, snakke seg bort, ikke holde seg til sakenIIIadj. \/streɪ\/1) omflakkende, omstreifende2) villfaren, bortløpt, rømt3) herreløs4) tilfeldig5) strødd, spredt, sporadisk, her og der6) ( fysikk e.l.) sprede-7) ( fysikk e.l.) lekk-
См. также в других словарях:
Olaf Devik — Olaf Martin Devik (20 December 1886 – 14 April 1987) was a Norwegian physicist and civil servant. He worked in academia until 1938, when he became an official in the Norwegian Ministry of Church and Education. After the German occupation of… … Wikipedia
Sverre Bruun — (* 15. Mai 1886 in Moss; † 6. März 1987 in Tønsberg) war ein norwegischer Lektor[1] und Lehrbuchautor. Inhaltsverzeichnis 1 Leben 2 Lehrbücher … Deutsch Wikipedia
Otto Øgrim — Johan Otto Øgrim (1 October 1913 6 December 2006) was a Norwegian physicist and author.[1] Contents 1 Biography 2 Personal life 3 Selected works … Wikipedia
Troms — Infobox Fylke name = Troms alt names last = Romssa fylka idnumber = 19 capital = Tromsø governor = Svein Ludvigsen governor date = 2006 governor party = Høyre mayor = Terje Olsen mayor date = 2007 mayor party = Høyre region = Nord Norge arearank … Wikipedia
Donald Lynden-Bell — Born April 5, 1935 (1935 04 05) (age 76) Dover, United Kingdom Fields Astro … Wikipedia
Maarten Schmidt — Born December 28, 1929 (1929 12 28) (age 81) Groningen Nationality Dutch … Wikipedia
Skibotn — ( se. Ivgubahta, fi. Markkina or Yykeänperä) is a village with approximately 700 inhabitants in Storfjord municipality, located on the southeastern shore of the Lyngen Fjord in the Northern Norwegian county of Troms. The distance by road to the… … Wikipedia
William Richard Peltier — William Richard Peltier, Ph.D., D.Sc. (hc) [1] (born 1943), is a university professor of physics at the University of Toronto. He is director of the Centre for Global Change Science [2] and principal investigator of the Polar Climate Stability… … Wikipedia
Torbjørn Sikkeland — Torbjørn Sikkeland, (Varteig, Østfold, Noruega, 3 de agosto de 1923) es un físico noruego, codescubridor de los elementos químicos nobelio (junto a Albert Ghiorso, John R. Walton y Glenn T. Seaborg) y laurencio (junto a Albert Ghiorso, Almon E.… … Wikipedia Español
Physik — Sf std. (15. Jh.), spmhd. fisike Entlehnung. Ist entlehnt aus l. physica Naturlehre , dieses aus gr. physikḗ (technḗ) Untersuchung der Natur , zu gr. physikós die Natur betreffend, von Natur, natürlich , zu gr. phýsis Natur, Erzeugung, Geburt ,… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache